Hvordan vi planlegger og bygger dagens boliger er med på å definere hvordan morgendagens samfunn ser ut. Byggene og omgivelsene vi bor i påvirker livskvaliteten. Så hvordan kan boligbyggerne bidra til en bedre fremtid? 

^{Sosial bærekraft er et begrep for hvordan fysiske og ikke-fysiske faktorer påvirker menneskers livskvalitet. I denne artikkelen ser vi nærmere på sosial bærekraft i byggsektoren sammen med Tina Larsen, seniorarkitekt i Byarkitekten og Jannicke Sem-Onarheim, juridisk sjef i Bono Bolig.}

Sosial bærekraft er et verktøy for å nå samfunnsmålene

Bergen kommune har sosialt bærekraftige nabolag som en av åtte prinsipper for god arkitektur i byen vår. Dette legger føringer for hvordan vi skal bygge en enda bedre by - bokstavelig talt.

 Fokuset på sosial bærekraft skal blant annet sørge for at nabolagene våre har naturlige møteplasser, beboere i ulike livssituasjoner, attraktive fellesområder som kan deles og er like tilgjengelige for rullestolbrukere som barn, eldre og andre. 

 “Sosial bærekraft er et verktøy for å nå samfunnsmål, og kan bidra til å utvikle byen og samfunnet i riktig retning.”

– Tina Larsen, seniorarkitekt i Byarkitekten.

Enorm økning i ensomhet – en trussel mot folkehelsen

En av mange sosiale samfunnsutfordringer som boligbyggere har mulighet til å påvirke er ensomhet. Fra 2005 til 2021 har andelen nordmenn som plages av ensomhet økt fra 23% til 37% (SSB). Forskning viser at ensomhet kan forkorte levetiden på lik linje med røyking og livsstilssykdommer. 

 Ensomhet, utrygghet og utenforskap er utfordringer som ikke bare påvirker enkeltindivider, men hele samfunnet. Derfor må blant annet boligutbyggere arbeide aktivt med å legge til rette for en god hverdag. 

Omgivelsene våre påvirker den fysiske og psykiske helsen 

– Omgivelsene våre påvirker oss. Estetikk er det vi ser, men også det vi hører, lukter og berører, sier seniorarkitekt Tina Larsen.

Larsen arbeider i Byarkitekten, som er en rådgivende etat under Byrådsavdeling byutvikling i Bergen kommune. Hun arbeider for at alle aktører skal ta stilling til hvordan omgivelsene og arkitekturen påvirker oss i hverdagen. 

– Omgivelsene våre skal skape trygghet, livskvalitet, god helse, inkludering, medvirkning, stedsidentitet og kortreist lykke.

– Det er dette vi kaller for sosial bærekraft. Et sett med fysiske og ikke-fysiske faktorer, som virker sammen og skaper gode nabolag for alle. 

Boligsektoren må ta større ansvar for morgendagens samfunn 

Boligsektoren har forbedringspotensiale når det kommer til å utvikle boliger med fokus på sosial bærekraft. Det viser prosjekt Bopilot, som ble utført av blant annet Byarkitekten i Bergen kommune og SINTEF i perioden 2018 til 2022. 

 Rapporten påpeker at dagens boligsektor i stor grad styres av private utbyggingsinteresser med kortsiktige mål. Samfunnets langsiktige mål om sosialt inkluderende nabolag blir ofte ikke nådd eller prioritert. 

 Rapporten konstaterer at vi trenger flere boliger og nabolag som gir oss mulighet til å dele, og være sammen på tvers av alder og livssituasjon.

_{Vil bygge nabolag som bidrar til bedre folkehelse}

– For oss handler det om å ta ansvaret som samfunnsbygger på alvor. Sosial bærekraft er gode nabolag og en god investering i folkehelse, sier Jannicke Sem-Onarheim, juridisk sjef i BoNo Bolig. 

– Det innebærer gode fellesarealer, møteplasser og deleløsninger, der vi har fokus på sluttbruker. 

For å skape et godt nabolag mener Jannicke at beboerne må ha mulighet til å delta i prosessen. BoNo Bolig legger derfor opp til medvirkningsmøter tidlig i nye boligprosjekter. Der kan både beboerne i nabolaget, potensielle kjøpere og offentlige instanser delta. 

Beboerne oppfordres til å delta og medvirke.

Medvirkningsmøtene handler om å informere og lytte til beboerne. I arbeidet med fortetting er BoNo Bolig bevisst på dagens stedsidentitet og nabolaget de nye boligene skal bli en del av. Naboene kan belyse både bevaringspunkter og utfordringer i området. 

– Det er gøy å få innspill og se at “dette kan vi faktisk gjøre noe med”. Dette samspillet gjør at prosjektene våre blir bedre, sier Sem-Onarheim entusiastisk.

Når beboerne er på plass i sine nye hjem, sender BoNo Bolig ut tilfredshetsundersøkelser. Der bedømmer beboerne alt fra byggets utseende og uteområder, til hvor trygt det føles. 

“Vi skal bruke forskning og fagkunnskap, men det er ikke alt vi kan lese oss til. Vi må også snakke med folkene.”

 – Jannicke Sem-Onarheim, juridisk sjef i BoNo Bolig.

– BoNo Bolig setter sosial bærekraft høyt

Seniorarkitekt Tina Larsen hos Byarkitekten har vært mye i kontakt med BoNo Bolig i forbindelse med Laksevåg Brygge, som etterstreber å bli et Future Built-prosjekt.

– Jeg har inntrykk av at BoNo Bolig har ambisjoner om å sette sosial bærekraft høyt i planleggingen av nye boligprosjekter. 

 Hun ser at BoNo Bolig i prosjektet Laksevåg Brygge har høyt fokus på gode fellesarealer, tilbud i nabolaget, rekreative områder ved sjøen, beboermedvirkning, gjenbruk og bærekraftige løsninger. 

At BoNo Bolig tilbyr boliger i ulike størrelser og prisklasser i samme nabolag, anser hun også som svært positivt. Det medfører at mennesker med ulik lommebok og i ulike livssituasjoner kan bo samme sted og ha lik tilgang på de felles godene. 

Et nabolag for nåtiden og fremtiden

BoNo Bolig bygger boligprosjekter som skal passe for mennesker i ulike livsfaser, med variasjon i størrelse og pris. 

– På Sørhaugen arbeider vi med et tregenerasjonskonsept, hvor førstegangskjøpere, småbarnsfamilier og pensjonister kan bo i samme nabolag, sier Sem-Onarheim. 

Sørhaugen skal bygges med mye hage og ulike typer møteplasser og fellesareal. De arbeider også med at aktive fasader kan være noe annet enn handel. Denne tankegangen tar BoNo Bolig også med seg til Fyllingsdalen der de utvikler Nebbestølen.

Fellesområder og fasiliteter som bekjemper ensomhet

Med en økende befolkningsvekst og fokus på fortetting i byene, går boligutviklingen i retning “downsizing”. Med gode planløsninger og praktisk utforming kan vi bo godt på færre kvadratmeter. 

– Vi mener at attraktive fellesarealer og gode deleløsninger kan gi et bedre tilbud og større valgmuligheter for hver enkelt beboer, samtidig som vi legger til rette for mindre ensomhet, sier Sem-Onarheim.

I Bergen regner det store deler av året. Derfor satser BoNo Bolig også på gode fellesarealer innendørs. 

– Det kan være en innendørs takhage der du kan nyte kaffen og se på naturkreftene, snakke med naboen, lese en bok, invitere til selskap, eller bare få et stueskifte. 

BoNo Bolig er opptatt av å skape hyggelige og naturlige møteplasser, både for de som bor i de nye boligene og de som bor rundt. På Laksevåg Brygge skal de åpne opp sjøfronten igjen, slik at hele nabolaget kan nyte godt av den kvaliteten det er å bo så tett på sjøen.

Høyere boligbygg gir større uteområder

BoNo bolig håper at kommunen vil se nærmere på mulighetene for å bygge høyhus. 

 – Lavere fotavtrykk på bygget gir oss mulighet til å bevare mer av eksisterende grøntområder og skape kvalitet på bakkeplan, forklarer Sem-Onarheim. 

 Siden vi mennesker er forskjellige, ønsker BoNo Bolig å skape uteområder med mangfold, som gir rom for kreativitet og samhandling. 

 – Ikke alle finner seg til rette på en stor åpen plass. Vi har også tro på å skape de små mellomrommene der man kan oppdage noe nytt, og der det er mulig å fylle rommet på egenhånd, uten en stor folkemasse. 

^{“I Bono Bolig bygger vi verdifulle hjem og samfunn med kunden i fokus. Vi er bevisst rollen vår som samfunnsutviklere og skal levere på sosial, økologisk og økonomisk bærekraft.”}

^{– Jannicke Sem-Onarheim, juridisk sjef i BoNo Bolig.}